Har du høye radonverdier i din bolig??

​

Eiendomsassistanse AS gjennomfører måling, utredning og tiltak i privatboliger, borettslag, skoler og barnehager, offentlige bygg og arbeidsplasser. 

​

Undersøkelser har vist at nyere bygg i mange tilfeller er mer utsatt for radon enn eldre bygg.

Kjelleren er en utsatt plass, og sannsynligheten for at det kan være utettheter i rom under grunnen er stor. Innreder du kjelleren uten først å utføre radon- og fuktmålinger, kan du ende opp med å få alvorlige helsemessige problemer.

Kun ved å foreta måling er det mulig å finne ut om det er høye konsentrasjoner av radon i din bolig, hytte eller på din arbeidsplass.

​

 

Strengere regelverk for Radon i utleieboliger 

Leier du ut bolig?
Da må du sørge for at utleieboligen oppfyller kravene til radon i ny strålevernforskriften som trådte i kraft fra 1. januar 2014, gjelder både private og offentlige. 
Alle som leier ut bolig må måle radonnivået og eventuelt gjøre tiltak mot høye radonnivåer.
Radonnivået skal være så lavt som det er praktisk mulig å få til, og aldri over 200 Bq/m3. 
 

Eiendomsassistanse AS, har kompetanse som kan senke radonverdiene, eller gjøre boligen radonfri.
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3.

​

Alle typer utleieboliger
Dette gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig.
Alle som leier ut bolig, må nå måle radon. Dersom målingene viser for høye nivåer, har utleier ansvaret for å utbedre dette. Radonreduserende tiltak må følges opp av en ny måling, for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. Fristen var 1. januar 2014.

​

Regler for arbeidsplasser, barnehager skoler og offentlige bygg.

Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Kravene for radon gjelder alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både private og offentlige. 

​

Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3. Dette betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Dette må dokumenteres.

Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3. Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.
Eiendomsassistanse AS, har kompetanse som kan gjøre boligen radonfri.

 

Radon gir økt risiko for lungekreft

Å puste i luft som inneholder den radioaktive gassen radon, øker risikoen for å få lungekreft. Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft og er den hyppigste årsaken etter aktiv røyking.

Risikoen øker med eksponeringen og er proporsjonal med radonkonsentrasjonen i inneluft og med eksponeringstiden. En sterk synergieffekt gjør at risikoen er høyere for røkere sammenlignet med de som aldri har røkt.
Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. Radon i inneluft er den hyppigste årsak til lungekreft etter røyking, og forårsaker årlig omtrent 300 dødsfall i Norge.

Mer informasjon om radon og radonmåling:
https://dsa.no/radon/slik-maler-du-radon

 

Strålevernforskriften

Jo lavere radonnivåene er, jo lavere er risikoen for lungekreft. Derfor bør radonnivåene alltid være så lave som praktisk mulig. Dette er også et generelt krav i strålevernforskriften, i tillegg til grenseverdiene.

Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3. Dette betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Dette må dokumenteres.

Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3. Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.

 

Grenseverdier og tiltaksgrense

Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014.
 

Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3.

Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3

Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.

 

Litt om radon

Fra DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet).

Hvert år dør det om lag 300 mennesker i Norge av lungekreft forårsaket av radongass i inneluft. Akkurat nå er det sesong for å måle radon innendørs. Mellom 1. oktober og 30. april anbefaler vi å måle radon.

Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Hvis man i tillegg røyker, har man større risiko for å utvikle lungekreft.

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften.

Hvem bør måle radon?
Vi anbefaler alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig. Det bør også foretas radonmåling i alle andre bygninger der mennesker oppholder seg, blant annet skoler og barnehager, arbeidsplasser og offentlige bygg. Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet.

Radonmålinger i inneluft bør foretas i tiden oktober–april i en periode på minst to måneder.

​

Hvordan måler man radon?
Ta kontakt med Eiendomsassistanse AS for et uforpliktende tilbud. Målinger med sporfilm utføres av vår samarbeidspartner PELIAS.
De kommer deretter og plasserer ut detektorene i oppholdsrom i minimum 60 dager. De oppholdsrommene som ansees som mest utsatt for radoninnstrømning, for eksempel rom i den laveste etasjen, eventuell med vegg mot grunnen, bør inkluderes når bygningen radonmåles. Rom som brukes mye (for eksempel soverom og stue) bør også måles.
Etter endt måleperiode kommer PELIAS og henter detektorene til avlesing, og etter noen uker vil måleresultatet bli tilsendt.
Tenk på at radonnivået kan endres over tid. Har du ikke målt radonnivået de siste fem-ti årene bør du vurdere å foreta en ny måling. Hvis du har renovert eller bygget om huset ditt, anbefales det å foreta en ny radonmåling. Det kan oppstå sprekker i grunnen der radongass kan sive inn. Sprekkene kan være så små at de ikke synes.

DSA anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler DSA at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.

DSA anbefalinger for radon

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.

Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

Helse

Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig.
 

Radonmåling. Hvor skal det måles?

DSA anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.

Kilder

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.
 

Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?

Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, og der det er trykkforskjell mellom jordlufta i byggegrunnen og inneluften, vil den radonholdige jordlufta kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.
 

kilde: http://www.dsa.no/radon